Nosteboden_topp
ramme
alternative image
 

Århundrets Kjærlighetssaga

- En besnærende tangoinspirert danse-teaterforestilling basert på Märta Tikkanen’s bok -

Hvem er det som egentlig flykter; han som drikker eller hun som blir i forholdet?

”Århundrets kjærlighetssaga” er en skildring i diktform av Märta Tikkanens eget ekteskap, hennes fortvilelse over en alkoholisert ektemann, kjærlighet, hat og problemer med å kombinere forfatterskap og familieliv. I et presist og direkte språk gir teksten en inntrengende kunstnerisk skildring av konflikter i kjærlighet, samliv og arbeid, og den formidler og strekker seg etter en dyp menneskelig innsikt. Den skildrer inngående hvilken innvirkning mannens alkoholforbruk har på henne selv, sin mann, deres samliv og deres barn. Det omhandler en kvinne som vet hva hun er verd, som er full av kamplyst, og villig til å kjempe for å bevare det beste i seg selv – samtidig som hun viser stor evne til å forstå den andre parten. Teksten tar opp en problemstilling som på ingen måte har blitt mindre aktuell i dagens samfunn. Mediebildet i dag viser flere og flere tilfeller av problemer i samliv og ekteskap, - noen med tragisk utfall - enten det nå skyldes alkohol, vold eller andre omstendigheter. Det er en uhyre velskrevet tekst som er intens og ladet av sterke følelser og indignasjon.

Koreograf og regissør Hege Tvedt’s viktigste uttrykk i sitt sceniske arbeid er å integrere bevegelse med tekst, og gjennom dette skape et helhetlig uttrykk. Intensjonen hennes i dette prosjektet var å la møtet mellom tekst, musikk, stillhet, bevegelse og tango drive oss nærmere kjernen av hva det egentlig handler om: Hva er kjærlighet? Hvem er det som egentlig flykter; han som drikker eller hun som blir i forholdet? I denne versjonen av ”Århundrets Kjærlighetssaga” laget hun, sammen med 2 skuespillere og to musikere, teater på teaterets egne premisser. Innimellom var det kaskader av ord, mens andre ganger var det det fysiske uttrykket - møtet i taushet - som var bærende. Hun ønsket å løfte frem de fortettede øyeblikkene i stykket og hente frem et spekter av nyanser i forholdet mellom to mennesker gjennom å både rendyrke og utfordre teaterets form og evne til magi. Både bevegelse og tekst kommuniserte og var handlingsdrivende, og i samspill med karakterutviklingen, drev det forestillingen fremover. Kvinnen i stykket ble spilt av Irene Ahnéll, mens Frantz Josef Sebestyen spilte den stumme rollen som mannen.

Teksten ble iscenesatt med tango. Tvedt brukte ikke den klassiske tangodansen, men inspirert av tangoen bevarte hun atmosfæren, og skapte nye fysiske uttrykk og koreografi. Hun vil brøt opp den tradisjonelle dansen, satte sammen elementer på en utradisjonell måte og satte det deretter opp mot klassisk tangomusikk. Tangoens vesen er – som Tikkanens tekst – også dominert av sterke følelser, dramatikk og lidenskap, og det er denne atmosfæren vi ville ta med inn i forestillingen.

Levende musikk, spilt av Ingeborg Støen på akkordeon og Matias Monsen på cello, innrammet forestillingen, Hovedlinjen i det musikalske bildet var klassisk musikk, krysset og inspirert av tangomusikk. Akkordeon med sine mange tekniske finesser og muligheter, sammensmeltet gjennom sitt finurlige lyd- og klangbilde de andre sceniske uttrykkene - som tekst og bevegelse - og på den måten beriket og understreket det historien. Musikerne ble aktivt integrert i scenebildet og deltok i historien. Gjennom sine instrumenter fremsto de som karakterenes alter ego, hhv. Støen med sitt akkordeon som kvinnens ’speilbilde’ og Monsen og hans cello som mannens ’stemme’.

Det ble spilt 3 forestillinger på Industrihuset på Møhlenpris, mai 2006.

Regi/ koreografi/ tekstbearb.: Hege Tvedt
Hun: Irene Ahnéll
Han: Frantz Josef Sebestyen
Akkordeon: Ingeborg Synnøve Støen
Cello: Mathias Monsen
Lys: Harald Midthun

 
Århundrets Kjærlighetssaga Århundrets Kjærlighetssaga Århundrets Kjærlighetssaga
bunn